onsdag 8. september 2010

Ny lærdom

Utrolig hvor mye man får ut av å sette seg ved internett.  Mye man lærer underveis.
Her satte jeg meg ned for å se på været på Yr.no. Der hadde de et oppslag om hvorfor vinteren var så ekstraordinært kald sist vinter. Da satte de meg innpå noe jeg aldri hadde hørt om før, NAO,  North Atlantic Oscillation, nordatlantisk oscillasjon, eller svingning. På oppslaget om NAO på Wikipedia ble det nevnt en sauerase som det var forska mye på, Soay-sauen, en villsaurase fra den lille øya Soay på øygruppen St.Kilda vest i havet utenfor nordkysten av Skottland. Det var mye å lese om St.Kilda. Det viser seg at det ikke er noen helgen som heter Kilda, så navnet har oppstått på annet vis, gamle norrøne navn ble nevnt. Den jeg tror mest på er det med "sunne kilder", eller sunt kelda som var det norrøne navnet for en ferskvannskilde, med referanse til en kilde på hovedøya Hirta, hvis navn oppstod lenge før øygruppens. Den øyas navn igjen kommer sannsynligvis av det norrøne Hird-ey, flokkens øy, et sted der det blir, eller kan bli, gjett en flokk. Her bodde det i fire hundreår mennesker, fullstendig avsondret fra tilværelsen i verden ellers. På det meste 150, men aldri mer enn 100 etter 1851 helt til alle gjenværende 36 innbyggere ble evakuert i 1930. Da jeg leste om ryktene om at Prins Charles Philip Stuart skulle ha flyktet til øyene måtte jeg lese om slaget ved Cullodens field i 1746. Det gjorde at jeg også måtte lese om Jakobittene som slåss for å få gjeninnsatt Stuartene på den britiske tronen i de tider. De prøvde å unngå at huset Hanover, jepp, de er tysk, skulle ha kongestyre over Irland og England, noe de hadde ettersom det regnes, til dronning Victoria døde i 1901. Det hadde ingenting med øygruppen å gjøre, og innbyggerne hadde aldri hørt om prinsen, viste det seg, da soldater ble sendt for å undersøke, eller Kong Georg for den del, som var den regjerende kongen på den tiden.  Det var interessant å lese den syke historien til de spesielle øyene, der det dominerende temaet for livet var Isolasjon. Det fantes faktisk en egen art av husmus på øya som ble utdødd da menneskene flyttet derifra, den var helt avhengig av menneskelig sameksistens for å overleve.
Det er også skrevet en opera inspirert av livet på øya.
Nå er det bare at jeg går tilbake for å finne ut hva den nord-atlantiske oscillasjonen har utgjort i løpet av tida.