 |
| Høsten er en super tid. Å være ute i naturen. |
mandag 13. september 2010
onsdag 8. september 2010
Ny lærdom
Utrolig hvor mye man får ut av å sette seg ved internett. Mye man lærer underveis.
Her satte jeg meg ned for å se på været på Yr.no. Der hadde de et oppslag om hvorfor vinteren var så ekstraordinært kald sist vinter. Da satte de meg innpå noe jeg aldri hadde hørt om før, NAO, North Atlantic Oscillation, nordatlantisk oscillasjon, eller svingning. På oppslaget om NAO på Wikipedia ble det nevnt en sauerase som det var forska mye på, Soay-sauen, en villsaurase fra den lille øya Soay på øygruppen St.Kilda vest i havet utenfor nordkysten av Skottland. Det var mye å lese om St.Kilda. Det viser seg at det ikke er noen helgen som heter Kilda, så navnet har oppstått på annet vis, gamle norrøne navn ble nevnt. Den jeg tror mest på er det med "sunne kilder", eller sunt kelda som var det norrøne navnet for en ferskvannskilde, med referanse til en kilde på hovedøya Hirta, hvis navn oppstod lenge før øygruppens. Den øyas navn igjen kommer sannsynligvis av det norrøne Hird-ey, flokkens øy, et sted der det blir, eller kan bli, gjett en flokk. Her bodde det i fire hundreår mennesker, fullstendig avsondret fra tilværelsen i verden ellers. På det meste 150, men aldri mer enn 100 etter 1851 helt til alle gjenværende 36 innbyggere ble evakuert i 1930. Da jeg leste om ryktene om at Prins Charles Philip Stuart skulle ha flyktet til øyene måtte jeg lese om slaget ved Cullodens field i 1746. Det gjorde at jeg også måtte lese om Jakobittene som slåss for å få gjeninnsatt Stuartene på den britiske tronen i de tider. De prøvde å unngå at huset Hanover, jepp, de er tysk, skulle ha kongestyre over Irland og England, noe de hadde ettersom det regnes, til dronning Victoria døde i 1901. Det hadde ingenting med øygruppen å gjøre, og innbyggerne hadde aldri hørt om prinsen, viste det seg, da soldater ble sendt for å undersøke, eller Kong Georg for den del, som var den regjerende kongen på den tiden. Det var interessant å lese den syke historien til de spesielle øyene, der det dominerende temaet for livet var Isolasjon. Det fantes faktisk en egen art av husmus på øya som ble utdødd da menneskene flyttet derifra, den var helt avhengig av menneskelig sameksistens for å overleve.
Det er også skrevet en opera inspirert av livet på øya.
Nå er det bare at jeg går tilbake for å finne ut hva den nord-atlantiske oscillasjonen har utgjort i løpet av tida.
Her satte jeg meg ned for å se på været på Yr.no. Der hadde de et oppslag om hvorfor vinteren var så ekstraordinært kald sist vinter. Da satte de meg innpå noe jeg aldri hadde hørt om før, NAO, North Atlantic Oscillation, nordatlantisk oscillasjon, eller svingning. På oppslaget om NAO på Wikipedia ble det nevnt en sauerase som det var forska mye på, Soay-sauen, en villsaurase fra den lille øya Soay på øygruppen St.Kilda vest i havet utenfor nordkysten av Skottland. Det var mye å lese om St.Kilda. Det viser seg at det ikke er noen helgen som heter Kilda, så navnet har oppstått på annet vis, gamle norrøne navn ble nevnt. Den jeg tror mest på er det med "sunne kilder", eller sunt kelda som var det norrøne navnet for en ferskvannskilde, med referanse til en kilde på hovedøya Hirta, hvis navn oppstod lenge før øygruppens. Den øyas navn igjen kommer sannsynligvis av det norrøne Hird-ey, flokkens øy, et sted der det blir, eller kan bli, gjett en flokk. Her bodde det i fire hundreår mennesker, fullstendig avsondret fra tilværelsen i verden ellers. På det meste 150, men aldri mer enn 100 etter 1851 helt til alle gjenværende 36 innbyggere ble evakuert i 1930. Da jeg leste om ryktene om at Prins Charles Philip Stuart skulle ha flyktet til øyene måtte jeg lese om slaget ved Cullodens field i 1746. Det gjorde at jeg også måtte lese om Jakobittene som slåss for å få gjeninnsatt Stuartene på den britiske tronen i de tider. De prøvde å unngå at huset Hanover, jepp, de er tysk, skulle ha kongestyre over Irland og England, noe de hadde ettersom det regnes, til dronning Victoria døde i 1901. Det hadde ingenting med øygruppen å gjøre, og innbyggerne hadde aldri hørt om prinsen, viste det seg, da soldater ble sendt for å undersøke, eller Kong Georg for den del, som var den regjerende kongen på den tiden. Det var interessant å lese den syke historien til de spesielle øyene, der det dominerende temaet for livet var Isolasjon. Det fantes faktisk en egen art av husmus på øya som ble utdødd da menneskene flyttet derifra, den var helt avhengig av menneskelig sameksistens for å overleve.
Det er også skrevet en opera inspirert av livet på øya.
Nå er det bare at jeg går tilbake for å finne ut hva den nord-atlantiske oscillasjonen har utgjort i løpet av tida.
mandag 6. september 2010
Føtter på fjell
Den 3. april 1944 kl 4.16 om morgenen starter en sveit med 21 Barracuda stupbombefly som har som hensikt å bombe slagskipet Tirpitz i Kåfjorden. Litt før halv seks om morgenen når de fram til skipet og slipper sin dødelige last, bomber på fra 227 kilos størrelse. De slipper sine bomber fra under tusen meters høyde, og angrepet er over på ett minutt. Det ble tatt bilder i det bombene treffer sitt mål, og man kan på en av bildene se nedslaget av en bombe kun meter unna der min far hadde sitt hjem, i et kun 9 år gammelt hus de hadde bygd der.
Bilde:Wikipedia
Jeg ble så glad i dag når jeg tenkte på det bombeflyet som slapp bomben sin akkurat langt nok unna huset som far min bodde i at de overlevde det, selv om huset ble ødelagt. Jeg ble så glad for at far min overlevde, selv om han fikk seg en trøkk av det, og har nok fått noen trøkker senere i livet, så kunne likevel jeg bli født, og møte ham og senere også møte min skaper. Og oppleve at Han plasserte mine føtter på fjell da jeg fikk bli kjent med navnet Jesus, og fant ut hva den mannen betydde for meg. Jeg er så glad at jeg kan si den dagen at man må si "Det var det livet", så var det ikke bare det, men det fortsetter, i et vidunderlig rike Gud har laget klart for oss.
Bilde:Wikipedia
Jeg ble så glad i dag når jeg tenkte på det bombeflyet som slapp bomben sin akkurat langt nok unna huset som far min bodde i at de overlevde det, selv om huset ble ødelagt. Jeg ble så glad for at far min overlevde, selv om han fikk seg en trøkk av det, og har nok fått noen trøkker senere i livet, så kunne likevel jeg bli født, og møte ham og senere også møte min skaper. Og oppleve at Han plasserte mine føtter på fjell da jeg fikk bli kjent med navnet Jesus, og fant ut hva den mannen betydde for meg. Jeg er så glad at jeg kan si den dagen at man må si "Det var det livet", så var det ikke bare det, men det fortsetter, i et vidunderlig rike Gud har laget klart for oss.
Abonner på:
Innlegg (Atom)