 |
| Bossekop i oktober |
fredag 31. desember 2010
Årets siste dag
På årets siste dag har vi 1 varmegrad litt vind og noen få snøbyger. Vi har besøk av svigerforeldrene og har spist marinert kalkunbryst til middag. Senere tok vi kaker med multer og krem, jordbær og popkorn. Nå spilles det brettspill mens tven står på i som en ever present bakgrunn. Godt nyttår ønskes det alle veier.
Happy new year, miss Sophie, my love!
mandag 27. desember 2010
fredag 17. desember 2010
Når dagen er god
Når dagen er god er allting godt,
når goden er tag er gollting att
nei...hvordan var det nå igjen det der
Når dagen er god er godting alt,
når dogen er gad er talging gått?
Når goden er dag er allting godt,
og når dagen er god er gallting ålt?
..nei jeg aner ikke, kommer ikke på hvordan det var det der.
når goden er tag er gollting att
nei...hvordan var det nå igjen det der
Når dagen er god er godting alt,
når dogen er gad er talging gått?
Når goden er dag er allting godt,
og når dagen er god er gallting ålt?
..nei jeg aner ikke, kommer ikke på hvordan det var det der.
fredag 3. desember 2010
søndag 28. november 2010
Julebordtur til Tromsø
 I god tid før jul har de hengt opp julepynten i Tromsø    |
| Det smaleste enkeltrommet de hadde på Rica Grand Nordic Hotel |
 |
Det enkelrommet som lå kloss inntil heisen Heisen er bak det store bildet på veggen |
 |
Før julebord |
 |
Etter julebord, ser på TV |
 |
| Et fordummende apparat |
søndag 10. oktober 2010
2010-10-10
Det sa datamaskinen min at bildefila skulle hete noe med da jeg importerte bildene fra kameraet i dag, så da tenkte jeg at på en sånn dag må man bare lage et innlegg på bloggen, det er ikke hvert år man har en sånn dato.
Jo forresten, det er vel bare 13 måneder til den ellevte i ellevte elleve. Og tretten til til den tolvte i tolvte tolv. Så det var kanskje ikke så ultra spesielt likevel.
Jo forresten, det er vel bare 13 måneder til den ellevte i ellevte elleve. Og tretten til til den tolvte i tolvte tolv. Så det var kanskje ikke så ultra spesielt likevel.
Det var så fint lys i sentrum i går, så man kunne ta et sånt bilde av gågata omtrent som arkitekten har det på bygningstegningene før byggene er bygd, med noen dekorative små trær i mellom.
Om tyve år er de atten meter høye og har overtatt alt og må fjernes.
Alt på grunn av klimaendringene.
Det var et spesielt lys i skylaget over sentrum på fredag ettermiddag
På søndag tok vi en tur i fjæra i det blåsende været
Hunden hadde tatt med seg to lemen fra fjæra i tillegg til dem den spiste opp der nede.
Den gikk taktfast hjemover med dem i kjeften.
Skurken
Dem kom nå opp igjen , pelsene av dem, etter et par timer.
mandag 13. september 2010
onsdag 8. september 2010
Ny lærdom
Utrolig hvor mye man får ut av å sette seg ved internett. Mye man lærer underveis.
Her satte jeg meg ned for å se på været på Yr.no. Der hadde de et oppslag om hvorfor vinteren var så ekstraordinært kald sist vinter. Da satte de meg innpå noe jeg aldri hadde hørt om før, NAO, North Atlantic Oscillation, nordatlantisk oscillasjon, eller svingning. På oppslaget om NAO på Wikipedia ble det nevnt en sauerase som det var forska mye på, Soay-sauen, en villsaurase fra den lille øya Soay på øygruppen St.Kilda vest i havet utenfor nordkysten av Skottland. Det var mye å lese om St.Kilda. Det viser seg at det ikke er noen helgen som heter Kilda, så navnet har oppstått på annet vis, gamle norrøne navn ble nevnt. Den jeg tror mest på er det med "sunne kilder", eller sunt kelda som var det norrøne navnet for en ferskvannskilde, med referanse til en kilde på hovedøya Hirta, hvis navn oppstod lenge før øygruppens. Den øyas navn igjen kommer sannsynligvis av det norrøne Hird-ey, flokkens øy, et sted der det blir, eller kan bli, gjett en flokk. Her bodde det i fire hundreår mennesker, fullstendig avsondret fra tilværelsen i verden ellers. På det meste 150, men aldri mer enn 100 etter 1851 helt til alle gjenværende 36 innbyggere ble evakuert i 1930. Da jeg leste om ryktene om at Prins Charles Philip Stuart skulle ha flyktet til øyene måtte jeg lese om slaget ved Cullodens field i 1746. Det gjorde at jeg også måtte lese om Jakobittene som slåss for å få gjeninnsatt Stuartene på den britiske tronen i de tider. De prøvde å unngå at huset Hanover, jepp, de er tysk, skulle ha kongestyre over Irland og England, noe de hadde ettersom det regnes, til dronning Victoria døde i 1901. Det hadde ingenting med øygruppen å gjøre, og innbyggerne hadde aldri hørt om prinsen, viste det seg, da soldater ble sendt for å undersøke, eller Kong Georg for den del, som var den regjerende kongen på den tiden. Det var interessant å lese den syke historien til de spesielle øyene, der det dominerende temaet for livet var Isolasjon. Det fantes faktisk en egen art av husmus på øya som ble utdødd da menneskene flyttet derifra, den var helt avhengig av menneskelig sameksistens for å overleve.
Det er også skrevet en opera inspirert av livet på øya.
Nå er det bare at jeg går tilbake for å finne ut hva den nord-atlantiske oscillasjonen har utgjort i løpet av tida.
Her satte jeg meg ned for å se på været på Yr.no. Der hadde de et oppslag om hvorfor vinteren var så ekstraordinært kald sist vinter. Da satte de meg innpå noe jeg aldri hadde hørt om før, NAO, North Atlantic Oscillation, nordatlantisk oscillasjon, eller svingning. På oppslaget om NAO på Wikipedia ble det nevnt en sauerase som det var forska mye på, Soay-sauen, en villsaurase fra den lille øya Soay på øygruppen St.Kilda vest i havet utenfor nordkysten av Skottland. Det var mye å lese om St.Kilda. Det viser seg at det ikke er noen helgen som heter Kilda, så navnet har oppstått på annet vis, gamle norrøne navn ble nevnt. Den jeg tror mest på er det med "sunne kilder", eller sunt kelda som var det norrøne navnet for en ferskvannskilde, med referanse til en kilde på hovedøya Hirta, hvis navn oppstod lenge før øygruppens. Den øyas navn igjen kommer sannsynligvis av det norrøne Hird-ey, flokkens øy, et sted der det blir, eller kan bli, gjett en flokk. Her bodde det i fire hundreår mennesker, fullstendig avsondret fra tilværelsen i verden ellers. På det meste 150, men aldri mer enn 100 etter 1851 helt til alle gjenværende 36 innbyggere ble evakuert i 1930. Da jeg leste om ryktene om at Prins Charles Philip Stuart skulle ha flyktet til øyene måtte jeg lese om slaget ved Cullodens field i 1746. Det gjorde at jeg også måtte lese om Jakobittene som slåss for å få gjeninnsatt Stuartene på den britiske tronen i de tider. De prøvde å unngå at huset Hanover, jepp, de er tysk, skulle ha kongestyre over Irland og England, noe de hadde ettersom det regnes, til dronning Victoria døde i 1901. Det hadde ingenting med øygruppen å gjøre, og innbyggerne hadde aldri hørt om prinsen, viste det seg, da soldater ble sendt for å undersøke, eller Kong Georg for den del, som var den regjerende kongen på den tiden. Det var interessant å lese den syke historien til de spesielle øyene, der det dominerende temaet for livet var Isolasjon. Det fantes faktisk en egen art av husmus på øya som ble utdødd da menneskene flyttet derifra, den var helt avhengig av menneskelig sameksistens for å overleve.
Det er også skrevet en opera inspirert av livet på øya.
Nå er det bare at jeg går tilbake for å finne ut hva den nord-atlantiske oscillasjonen har utgjort i løpet av tida.
mandag 6. september 2010
Føtter på fjell
Den 3. april 1944 kl 4.16 om morgenen starter en sveit med 21 Barracuda stupbombefly som har som hensikt å bombe slagskipet Tirpitz i Kåfjorden. Litt før halv seks om morgenen når de fram til skipet og slipper sin dødelige last, bomber på fra 227 kilos størrelse. De slipper sine bomber fra under tusen meters høyde, og angrepet er over på ett minutt. Det ble tatt bilder i det bombene treffer sitt mål, og man kan på en av bildene se nedslaget av en bombe kun meter unna der min far hadde sitt hjem, i et kun 9 år gammelt hus de hadde bygd der.
Bilde:Wikipedia
Jeg ble så glad i dag når jeg tenkte på det bombeflyet som slapp bomben sin akkurat langt nok unna huset som far min bodde i at de overlevde det, selv om huset ble ødelagt. Jeg ble så glad for at far min overlevde, selv om han fikk seg en trøkk av det, og har nok fått noen trøkker senere i livet, så kunne likevel jeg bli født, og møte ham og senere også møte min skaper. Og oppleve at Han plasserte mine føtter på fjell da jeg fikk bli kjent med navnet Jesus, og fant ut hva den mannen betydde for meg. Jeg er så glad at jeg kan si den dagen at man må si "Det var det livet", så var det ikke bare det, men det fortsetter, i et vidunderlig rike Gud har laget klart for oss.
Bilde:Wikipedia
Jeg ble så glad i dag når jeg tenkte på det bombeflyet som slapp bomben sin akkurat langt nok unna huset som far min bodde i at de overlevde det, selv om huset ble ødelagt. Jeg ble så glad for at far min overlevde, selv om han fikk seg en trøkk av det, og har nok fått noen trøkker senere i livet, så kunne likevel jeg bli født, og møte ham og senere også møte min skaper. Og oppleve at Han plasserte mine føtter på fjell da jeg fikk bli kjent med navnet Jesus, og fant ut hva den mannen betydde for meg. Jeg er så glad at jeg kan si den dagen at man må si "Det var det livet", så var det ikke bare det, men det fortsetter, i et vidunderlig rike Gud har laget klart for oss.
søndag 15. august 2010
Tilbake fra ferie
Da var vi tilbake fra ferien og kunne sove i egen seng og spise søndagsfrokost i eget hus.
Vasket badelaken som var stive av lag på lag med salt, og t-skjorter som var mettet av solkrem.
Vårt hotell som het Apartamentos Sol de Alcudia, lå vis-a-vis Viva Sunrise. VW Caddyen som vi leide står parkert foran
Nå er det bare å vente på at de spiller "Sånn skal ei hurtigruta være" med Ragnar Olsen på P1 så er vi tilbake til alt som det skal være. 5-graden, nordakuling og regn har vi fått utenfor så naturen er og riktig kalibrert til å gi oss en rett hjemkomst.
Vasket badelaken som var stive av lag på lag med salt, og t-skjorter som var mettet av solkrem.
Vårt hotell som het Apartamentos Sol de Alcudia, lå vis-a-vis Viva Sunrise. VW Caddyen som vi leide står parkert foran
Under en dag det regnet var vi på en fjelltopp og så på utsikten over Alcudia
Faseboken må man sjekke, selv om man sitter i syden
Terminal de Llegados Aeropuerto Palma de Mallorca
Santa Ponsa
Nå er det bare å vente på at de spiller "Sånn skal ei hurtigruta være" med Ragnar Olsen på P1 så er vi tilbake til alt som det skal være. 5-graden, nordakuling og regn har vi fått utenfor så naturen er og riktig kalibrert til å gi oss en rett hjemkomst.
Abonner på:
Innlegg (Atom)