 |
| Foto: Jesper Holm, Esvagt Don |
Det tenker man når man ser beina på den her plattformen, og plattformen
som står oppå den. Og jo, den er spinkel, det viste seg faktisk at den var
for spinkel, og den var sprukket i innfestinga i sokkelen på bunnen, før den kunne tas i
bruk.
Nå er det bestemt at plattformen Yme som det ble brukt 11 milliarder på å utvikle
og bygge, hente til Norge og plassere ut, skal bli brukt ytterligere 2,7 milliarder
på, på å bringe til land og hugge opp, før det er rent så mye som en eneste dråpe
olje igjennom den. Ikke så mye som en dråpe olje eller en liten fis med gass. Det
har til og med blitt bygget en egen katamaran som skal ha til oppgave å løfte
den av skaftene for at den skal kunne bringes til land - det er ikke tull! En egen spesialkonstruert
båt som skal brukes til det formålet, 382 meter lang og 124 meter bred.
Da plattformen kom fra Abu Dhabi var de 7600 tonnene den skulle veie
blitt til 14 000 tonn, noe som selvfølgelig var noe av grunnen til at den
ikke kunne klare å stå på de tre beina av 3,5 meter brede rør, som man hadde funnet ut skulle være nok til å forbinde den trygt med havbunnsrammen på 93 meters vanndyp i
Nordsjøen. Da den kom var det allerede støpt og plassert ut et svært
arrangement av et betongskaft på bunnen som også skulle fungere som et slags lagringssystem
for produksjonen a la condeep-plattformene fra 80-tallet. Men plattformen som
skulle stå oppå den var ikke klar. Da elektrikerne som skulle klargjøre
den for drift kom om bord og begynte å undersøke den, fant de mange feil. Så mange
feil at organisasjonen som hadde hånd om ferdigstillelsen fant ut at de bare kunne
slutte å telle da de var kommet til 22 000. Det er også noe av årsaken til at
det ikke ble bestemt å bare støpe noen ekstra fundamenter i betong rundt de
altfor smale rørene som plattformen står på, når man fant ut at de hadde
sprukket. Plattformen i seg selv var rett og slett ikke brukbar, den var
beheftet med for mange feil og mangler da den kom ut fra verftet til at
det var noen regningssvarende idé å prøve å rette opp i dem alle sammen.
Det er ikke lett å finne ut hva man skal sammenligne det med,
hvordan man skal kunne stille opp den her fiaskoen i proporsjon til noe annet vi har
holdt på med her i landet i de siste tiårene når det gjelder økonomisk skadevirkning av mislykkede tiltak. Det er vanskelig å
finne noe tilsvarende man kan sammenligne det med i annen type
industriproduksjon. Det måtte nærmest være som om Ford skulle utvikle en ny
bilmodell av mellomklassetype, en ny Ford Focus, med nye motorer og nytt chassis. Testet ut og
finslipt gått igjennom alle tester og besluttet laget. For så å vrake den etter
å ha produsert 100 000 biler. Uten å levere ut en eneste bil til kundene.
Tapet for samfunnet er litt vanskelig å anslå, men innholdet
av feltet som nå ikke blir tappet for fossilt brennstoff ligger muligens på åtti millioner fat olje. En verdi på nærmere 40 milliarder kroner som ikke blir hentet ut, ikke kan brukes
til drivstoff og oppvarming, ikke kan skattes av til samfunnets beste, men
plugges igjen av operatøren som ikke ser det regningsvarende for egen del å
hente ut ressursene i det, med de tapene de allerede har lidd på grunn av
feilene underveis i det forsøket de gjorde på å utvikle det.
