"Vår tids paradoks".
Denne internettvandrehistorien ble faktisk skrevet av litt av en vekkelsespastor. Bob Moorehead, pastor i Overlake Christian Church i Kirkland, Washington. Under hans nesten 30 år i pastorstolen gikk kirken hans fra å ha under 100 medlemmer til over 6000. Det ble bygget en kjempesvær kirkebygning på 23 000 kvadratmeter med over 5000 sitteplasser før han gikk av som pastor i 1998. Denne teksten kommer visstnok fra en bok han skrev i 1995. Words Aptly Spoken, utgitt av Overlake Christian Bookstore 1995.
Historien har vært sagt komme fra Jeff Dickson, en av overleverne av Columbine massakren, den har vært sagt komme fra etter 9/11 tilknyttede, og den er sitert som Dalai Lamas. Den mest vanlige signaturen som har vært tilskrevet denne historien på Facebook er at den stammer fra George Carlin, den storkjeftede amerikanske komikeren fra 80 og 90 tallet, og fortelleren i mange filmer.
Manhattan-komikeren Carlin ville aldri ha funnet på å skrive det her, til det var han altfor - uærbødig - hvis man kan si det sånn... De som kjenner George Carlins synspunkter ville straks vite at kommentarene i "The Paradox of Our Time" ikke stemmer overens med Carlins.
"
Paradokset i vår tid i historien er at vi har høyere bygninger, men kortere temperament, bredere motorveier, men smalere synspunkter. Vi bruker mer, men har mindre; vi kjøper mer, men liker mindre.
Vi har større hus og mindre familier, flere bekvemmeligheter, men mindre tid. Vi har lengre studier, men mindre forstand, vi har mer kunnskap, men mindre dømmekraft, flere eksperter, men mer problemer, mer medisin, men mindre velvære.
Vi drikker for mye, røyker for mye, bruker for mye penger, ler for lite, kjører for fort, blir for sinte, stopper for sent, står opp for trøtt, leser for lite, ser for mye på TV, og ber for sjelden.
Vi har mangedoblet våre eiendeler men redusert våre verdier. Vi snakker for mye, elsker for sjeldent og hater altfor ofte.
Vi har lært å skaffe oss et levebrød, men ikke et liv. Vi har lagt år til livet, men ikke liv til årene. Vi har reist hele veien til månen og tilbake, men har problemer med å gå over gata for å hilse på en ny nabo. Vi har erobret verdensrommet, men ikke våre indre rom. Vi har gjort store ting, men ikke bedre ting.
Vi prøver å rense luften, men forurenser våre sjeler. Vi har erobret atomet, men ikke våre fordommer. Vi skriver mer, men lærer mindre. Vi planlegger mer, men oppnår mindre. Vi har lært å skynde oss, men ikke å vente. Vi produserer flere datamaskiner for å lagre mer informasjon og for å kommunisere bedre, men vi kommuniserer mindre og mindre.
Dette er tidene med hurtigmat og treg fordøyelse, store menn med liten karakter, stor fortjeneste og flate forhold.
Dette er tidene med to inntekter, men flere skilsmisser, flottere boliger, men flere oppløste hjem.
Dette er tider med raske pakketurer, engangsbleier, one night stands, overvektige kropper, og med piller som gjør alt fra å piffe deg opp til å roe deg ned, og ta livet av deg.
Dette er en tid da det er mye i utstillingsvinduet og ingenting på lageret, en tid da teknologien lettvint kan gi deg dette brevet, en tid da du kan velge enten å dele denne innsikten eller bare trykke delete.
Husk å tilbringe litt mere tid med dine kjære, fordi de kommer ikke til å være der for alltid
Husk å si vennlige ord til barna som ser opp til deg fordi den lille personen snart vil vokse opp og forlate din side
Husk å gi en varm klem til den som står ved din side fordi det er den eneste skatten du kan gi med hjertet, og det koster ikke en krone
Husk å si: "Jeg er glad i deg" til din elskede og dine kjære, men mest av alt så må du mene det.
Et kyss og en omfavnelse vil reparere det som gjør vondt når det kommer fra dypet av hjertet ditt.
Sett av tid til å elske og tid til å snakke! Og sett av tid til å dele de gode tankene du har med flest mulig mennsker.
Og husk: Livet måles ikke med antall åndedrag du tar, men med øyeblikkene som tar pusten fra deg.
"
