hvordan det hadde vært om ikke Unni Lindell hadde latt en "Senior redaktør" i Aschehoug regulere i filler bøkene sine før utgivelse. "Hun er blitt mer effektiv språklig", sa Mia Bull-Gundersen i et TV-program i dag. Etter først å ha fortalt at hun var ansvarlig for at Unni Lindell gjerne vraket 50% av manuset sitt etter en tur på kontoret hennes. "Det må oftest gjøres veldig mye i runde to" forteller hun. Er jeg den eneste som i det øyeblikket fikk den tanken at det kunne vært en fordel at Unni Lindell faktisk hadde gitt ut sine egne bøker på "Unni Forlag"? Uten å ta turen innom et formuleringskontor som ville stanse ut en standard bok, fri for det kunstneriske uttrykket hun sikkert hadde i utgangspunktet. Jeg kunne ønske meg to bøker, den ene som hun faktisk hadde skrevet, og så den fra Aschehougs standardpresse, også kunne man ha stemt over dem, eventuelt med terningkast, for hvilken av dem som var den beste å utgi i bokform.