Mer om den blå himmel

Syntes nesten det var litt komisk da jeg var inne på Canons hjemeside og så på deres oppslag om den nye toppmodellen i forbrukersegmentet EOS 600D. Jeg hadde jo akkurat skrevet om alle fargene som ble produsert av min Ixus110 når jeg tok bilde av en blå himmel, da jeg leste dette, og må jo si jeg fikk litt hakeslepp.

Teksten det gjelder er understreket av meg. Det er altså hvordan Canon anser den blåe himmel.

Ka skal man velge

Familien min er så spandabel at de spanderer speilreflekskamera på meg i bursdagsgave. Hurra!
Men ka skal man velge?
Har vært på nett og funnet ut at de jeg er interessert i er Nikon D5100 og Canon EOS 600D. Det finnes flere altså, men det er de jeg har kommet fram til at det står mellom.. Nikonen er ca. 400 billigere levert med VR standardobjektiv. Det er jo så mye bra med begge to at det er vanskelig å velge.
Jeg har jo vært Canon fantast siden jeg fikk mitt første Ixus 30, et kjekt helmetalls kompaktkamera i ti prince mild størrelse. Men da jeg fikk den jeg har nå, Ixus 110, rakna det litt. Apparatet er jo en støyfabrikk! Ta bilde av en blå himmel på en ettermiddag og det er ikke mye blått der oppe nei, hvis du zoomer inn, men alle mulige andre farger, som til sammen skal etterligne blått. Men sånn går det jo når man skal stappe inn fjorten millioner piksler på 7 ganger 5 millimeter.
Med speilrefleks er det annerledes. Der er det åtte-ti ganger så mye plass tilgjengelig for pikslene å boltre seg på. Da er det mulig å ta bilder hvor noe blir skarpt og noe faktisk blir uskarpt, i samme bilde. En meget ønskelig effekt, til tider. Det går ikke an å få til med kompaktkamera.
Her entrer et bilde som illustrerer forskjellen på en Canon 600d og Nikon d5100:

Så kom det inn en forstyrrelse i bildet mitt av hva jeg skulle ha. Pentax leverer kameraer med stabilisator innebygd i kameraet, du slipper stabilisering i linsa.
Det innebærer at man kan få flere vellykka bilder når man bare knipser i vei. Færre bilder man må kaste fordi man lea litt for mye på seg da man knipsa. Så da er det ut å lure igjen. Sånne linser blir jo billigere å kjøpe når de ikke har innebygd stabilisering. Jeg digger den muligheten at man kan bruke hver eneste linse som er lagd for Pentax de siste - 30 år...? - og bare putte dem inn og skyte, og jobben blir likevel gjort med å redde skjelvne bilder. Det var også noe å tenke på. Pentax K-r heter et kamera som har like stor brikke som Nikon, og med 12 megapiksler, ganske godt rom for dem da. Og koster bare tre fjerdedeler av Nikon prisen.

Den ser kanskje litt mindre forseggjort ut enn de to andre. Det er ikke betatesting ala Apple av grepskomfort ergonomi og ta på og se på følelse der i gården. Men veldig få produsenter av noe som helst gjør jo det nå om dagen. Der synes jeg Canon er en klasse over. Nesten så jeg får lyst å velge dem bare av den grunn. Holde-følelsen er en klasse over de andre når man får den i handa i en butikk. Og det er vel det det koker ned til ofte, den følelsen av at jeg blir en fotograf med en gang jeg får den mellom hendene. Det skal bli spennende å ta bilder med dybde i, ihvertfall, for første gang på flere år.

Tur til Hammerfest

Kvalsund

Kraftlinjene strekker seg oppetter fjellet til masta på toppen i fra Stallogargo

Det klassiske bildet fra Sennaland

Biler parkert på Fuglenes

Laudunfjellet rett forut ser ut som en glasert kuppel av is

Ved Aisaroaivi

På vei ned fra Laudun

Rafsbotn